Mot det stedegne

Mot det stedegne.

En problemstilling som har begynt å oppta meg som neopaganist i det siste, er hvordan vi kan lære å jobbe med de stedegne religiøse kreftene. Siden vår religion er basert på immanens bør vi kunne knytte oss an til de åndelige kreftene som kommer opp av jorda der vi bor. Hva vil dette i praksis si? La meg komme med et eksempel. Jeg er født og oppvokst i Telemark, (selv om det er litt i utkanten. (Porsgrunn)). Når jeg synger folkeviser fra dette området, opplever jeg at noe stiger opp i meg og synger gjennom meg. Dette er det stedegne.

Det er et problem for oss at vi bor i et land hvor den stedegne religiøse opplevelsen har blitt forsøkt utradert av den universalistiske kristne himmelreligionen, som definerer kreftene fra jorda som syndige og begjærlige (kjødets gang). I denne prosessen har det gått så mange tradisjoner tapt at det av og til kan oppleves som vanskelig å vite hvordan vi skal praktisere religionen vår. Det er her særlig asatru-bevegelsen har et stort og viktig ansvar i og med det viktige pionerarbeidet de har påtatt seg: Nemlig å gjenoppvekke tradisjoner som lenge har vært døde. Men også vi innenfor Wicca bør jobbe med dette. Hvor finner vi de gamle kraftstedene i byene og ute i naturen? Hva kan vi gjøre for å styrke disse stedene? Hvordan skal vi finne fram til historisk materiale over gjennomføringen av religiøse handlinger som sier oss noe, og hvordan skal vi videreføre disse? Hvem er vi på lag med og hvem kjemper vi imot? I mange tilfeller må vi gjøre landnåm: Vi må på nytt bygge våre religiøse strukturer inn i landskapet rundt oss. Dette er et kontinuerlig arbeide, og det er viktig at våre lesere skriver inn om sine erfaringer her.

Økofilosofen Schumacher snakker om viktigheten av å handle lokalt og tenke globalt. Her ligger et annet område jeg tror det er viktig å jobbe med: Nemlig nettverk. Vi bør jobbe med å ha en kontinuerlig oversikt over alle de forskjellige smågruppene som kan gå under betegnelsen paganister her i Norden. Vi bør også utforske hvilke tråder som går utover i verden. Hvilke grupper har vi hatt kontakt med, hvilke bør vi opprette kontakt med? Et interessant spørsmål her: Finnes det tradisjonelle paganistiske og stedegne religioner det kunne være naturlig for oss å opprettholde en kommunikasjon med? Et interessant eksempel på at slike forbindelser kan opprettes fant sted i Amerika i 1993. Da samlet 500 representanter for 40 ulike indianske nasjoner seg og utstedte en ”krigserklæring mot spirituell utnyttelse” av de indianske religionene. Det var særlig new-age bevegelsen som fikk gjennomgå. Asatru tidsskriftet RuneStone støttet fullt opp om dette, og det har siden vært et godt samarbeid mellom asatrufolket og indianerne i Amerika.

Et annet spørsmål som opptar meg er navnene vi benytter oss av på guden og Gudinna i Wicca. I praksis plukker vi her nokså fritt fra alle verdens religioner. Til sammenligning ser det nærmest ut til å være et tabu innen asatru å benytte seg av navn som ikke kan dokumenteres brukt innenfor det norrøne religiøse område. Kan man, i motsetning til asatru, beskylde Wicca for å være en universalistisk og ikke en stedegen religion? Har vi her en tendens til import av fremmede, særlig keltiske, elementer inn på vår stedegne jord?

La oss se litt nærmere på de vanligste navnene vi benytter oss av innenfor Wicca: Aradia, Cernunnos, Rhiannon, Cerridwen, Lugh, Brigid. Bortsett fra Aradia, som er av italiensk opprinnelse, er alle disse navnene hentet fra den keltiske kulturkrets. Så er det remsa fra sangen Burning Times som vi alle er så glad i: Isis, Astarte, Diana, Hekate, Demeter, Kali og Inanna. Alle Gudinner henta fra sentralstyrte bystater. Ingen er fra nordisk område. Den nyeste her er ellers Kali, som først temmelig sent har fått en sentral plass i indisk religion.

Det er interessant å merke seg at ingen av disse Gudinnene er henta fra stedegne religioner i desentraliserte lokale kulturer basert på primitivt jordbruk, nomadisme eller jakt og sanking. Slike Gudinner burde være nærmere vår måte å tenke religion på. Det er kanskje på tide at vi begynner å arbeide mer med Gudinner og guder fra Afrika eller andre områder innenfor den fjerde verden. Det er min oppfatning at vi bør arbeide mot å utvikle et kontaktnett med overlevende paganistiske lokale kulturer verden over. Vi har tross alt mange felles fiender: De universalistiske monoteistiske religionene (Kristendom, islam og buddhisme), de multinasjonale selskapene, den amerikaniserte massekulturen osv.

Et forslag: Det kan argumenteres for at Wicca har et spesielt fokus i retning av den ville naturen. Er ikke dette heksas tradisjonelle område? I norrøn religion var det jotnene som representerte den ville, ubehandlede naturen. Kanskje burde vi innefor Wicca her i Norden særlig arbeide med jotnene som Gudinne- og gudeformer.

Et annet interessant spørsmål det går an å stille seg er om det går an å finne nye, ennå ikke eksisterende navn på våre guder og Gudinner. Hvordan får egentlig disse typene navn? Jeg tror vi kan lære en del fra India her, eventuelt også voodoo. I India kan alt bli guder: Et eksempel fra Bengal. En engelsk offiser som var en dyktig tigerjeger ble etter at han døde opphøyet til en gud. Han gir selvfølgelig beskyttelse mot tigere når du er ute i jungelen. Gode offere til ham er cigarer og Brandy, for det var han glad i da han levde. Det er også lett å finne eksempler på filmskuespillere, politikere, byråkrater og frihetskjempere som har blitt opphøyet til guder og Gudinner. Kan vi gjøre noe lignende? Jeg påkaller deg Arne Næss? (Han bør kanskje være død først). Bor det en Gud i datamaskinen, og er verdensveven ei Gudinne? Hvordan finner vi i tilfelle navnene på dem? På transereiser kanskje?

Alle forslag og erfaringer og reaksjoner på disse strøtankene mottas med takk.