onsdag 18. november 2009

Glamour. En postmoderne tale

glâ’mour. (er), *glâ’mor, n., & v.t. 1, n. Magic, enchantment, (cast a ~ over, enchant); delusive or alluring beauty or charm; (esp. feminine) physical attractiveness (~ girl, young woman possessing this; so ~ boy); hence glâ’morous a. 2. v.t. Affect with glamour, bewitch, enchant; (colloq.) make glamorous [18th c., var of GRAMMAR in sense of GRAMARYE] ( Fra The Concise Oxford Dictionary.) Det glamorøse er en hard og skinnene overflate, lekker og kjølig med blendende smil. Noe i oss vil selvfølgelig alltid lengte etter dette. Vi vil da være en del av gjengen som alle ser opp til. A laget. De toneangivende. Konger er vanligvis glamorøse, selv om kongen som en gang besøkte Rostadheimen var en grå emminense. Men det glamorøse hefter seg mer ved det feminine. Vis meg en liten pike som ikke en gang har drømt om å være Prinsesse. Utrolig nok refererer glamour etymologisk også til grammar eller grammatikk. Derfor er glamour kjærlighetens alfabet. La meg telle alle dine vakre trekk. De glamorøse vil beundres. Uniformerte sjåfører bukker dem ut av elegante sorte limousiner. Med høyhelte sko balanserer blendende vakre kjendiser oppover den røde løperen mens blitzlampene eksploderer rundt dem. De glamorøse lever skandaløse liv i fest og svir, men vi tilgir dem fordi de stråler ut karisma. De er det gyldne paparazziforfulgte opptog av Gudinner og Guder som lyser mot oss fra skandalebladene. Livet som den evige såpeopera. Bak er det løgn og bedrag, skilsmisser, pillebruk, konkurser, selvmord, angst, overanstrengelse, sjalusi og rettsaker. Men slik skal det jo være i en såpeopera. Vi lever jo i et sosialdemokrati hvor vi skal se ned på de rike og får dermed et alibi for å beundre dem desto mer. Dette er en bittersøt affære. Ikveld er det oss som er glamorøse. Glem det ekte. Det hører fortiden til. De glamorøse er amoralske. Som oss med alle være gode og dårlige sider bare blåst opp til kosmiske dimensjoner og festet på himmelen som stjerner. Dette er Hollywood, eller enda bedre: Bollywood. Lekre indiske damer som danser på lotusblad eller skjelmsk smilende lar seg beundre i gjennomsiktig sari mens de synger og sukker og danser for så synke besvimt ned på en seng av perlemor. De glamorøse drysser tryllestøv ned over oss. For dette er magi og tryllekunst. Kvikksølv, Merkur, kanskje til og med et hint av Loke. Innen alkjemi er kvikksølv det evige forvandlende som formidler prosessene mellom den etsende svovelen og det fikserende saltet. Magikeren manipulerer med våre virkeligheters blindsoner og gjør slik det umulige mulig. Mandrake, alltid glamorøst ikledt kjole og hvitt etterfulgt av sin nubiske tjener kun iført lendeklede av leopardskinn kjemper mot forbryterne ved hjelp av hypnose som fordreier virkeligheten til de det rettes mot. Slik blir glamour alvegull, verdiløst skrap når morgenlyset skinner på det, men attraktivt og blendende når det presenteres. Det er i sin ytterste konsekvens maya, naturens slør som de indiske gudene skjuler seg bak. Bak det solide og glamorøse er virkeligheten etter Einstein og Bohr bare kaotiske og forvirrende prosesser. De evige uforanderlige lovene erstattes av vaner. De engang udelelige atomene oppløser seg i en uendelig serie av subatomære partikler. All solid melts into air. Karl Marx. Innen kunsten gikk objektet i oppløsning og ble til fordreide flater i et forsøk på å finne formene bak formene. Opplysningstidens rasjonelle glansbilde slo sprekker, og ut tøt det forbudte. Kriger rettet mot falske fiendebilder. Jødiske konspirasjoner truet med ett den ariske renhet. Fra denne kulturelle skraphaugen oppsto rebellen. James Dean, homsete vakker med et hint av sm kultur, det første rockeikonet, frukten av the Lost Generation, the rebel without a cause. Han snerrer mot foreldregenerasjonens falske glansbilder, men har bare håpløsheten å tilby som erstatning. Og muligheten i å flykte ut på veien med motorsykkelen, som han selvfølgelig kjører seg i hjel på. Men her og i Beatgenerasjonen begynner rockens leten etter det ekte og autentiske i det senmoderne glamour sammenbruddet. Vi som har vært unge i 70 åra vet jo hva det innebærer å gjøre opprør mot foreldrene og finne det ekte i naturen og seg selv. Men som vi vet: Alle sanne opprør er permanente. På slutten av 70 tallet blir den seriøse og rotekte rocken slått i bakken av Glamrocken. Mennene sminker seg og stæsjer seg opp. De går med utrerte frisyrer, platåsko og fluffy rosa skjerf. De er elegante, dekadente og androgyne, eller de er skamløst vulgære og smakløse. Framfor alt er de selvironiske. Demed eksploderer verden i ungdommelige subkulturer. Og her er ikke målet lenger å være ekte eller å finne seg selv. Man skal ikke lenger finne seg selv, man skal skape seg selv. Og dermed er vi her og nå folkens, full av strålende vidd, glans og glamour danser menneskeheten skjødesløst på randen av avgrunnen og den totale økokatastrofe. For vi lever i en glamorøs verden drevet av næringstopper som predikerer et stadig økende forbruk. Bravo ! Apres nous le dèluges. Men i mellomtiden: La oss være glade og danse. Kanskje med en bitter ettersmak i munnen, men glamorøse og skinnende skal vi allikevel være i kveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar