Hva med en gammeldags påske

Hva med en gammeldags påske?

At påsken ikke er hva den engang var, er vel noe de fleste etter hvert har fått med seg. Fra å være primært en religiøs høytid som feirer Jesu død og oppstandelse, er det nå blitt tid for å dra på fjellet, gå på ski og å lese påskekrim. Sistnevnte kan muligens være et uklart minne om at det var visst noen som døde her. Siden det nå en gang snart er påske, tenkte jeg at det kunne være morsomt å friske litt opp i hvordan denne høytiden ble feiret i riktig gamle dager. Opplysningene er hentet fra dansken Troels-Lund sin aldeles praktfulle bok Dagligliv i Norden i det sekstende århundre. (Anbefales hermed!)

Fastetiden, som er et kapittel for seg, var nå over og vi var kommet til ”den stille uke”. Alle ukedagene her hadde navn: Palmesøndag, Blåmandag, Hvitetirsdag, Askeonsdag, Skjærtorsdag osv. Det var en tid da man følte på alvoret og stillheten.

På Palmesøndag var det under katolsk tid vanlig med å innvie palmekvister, eller i mangel av dem, pilekvister i blomst. I England har denne skikken holdt seg helt opp mot moderne tid, men i Norden sørget den nye protestantiske geistlighet for å fjerne dette ganske raskt.

Så skjedde det egentlig ikke så mye, før vi kom til Skjærtorsdag. Her møttes til gjengjeld store motsetninger. Denne dagen hadde Jesus vasket disiplenes føtter og han hadde gitt dem og verden livets brød, men innen kvelden var han overgitt til det morderisk dømmende straffeorgan. Av den grunn kjemper lyset og mørket en hard kamp denne dagen.

Da kålen var den eneste grønne planten som holdt seg gjennom hele året, ble den tillagt en spesiell kraft denne dagen. Den kunne nemlig verne mot all sykdom det kommende år hvis den ble spist på rette måten: 9 slags kål skulle kokes sammen. Videre hadde luften en rensende kraft. Hengte du ut sengetøyet denne dagen måtte alt utøy flykte, men du måtte huske å flette tre snorer inn i tøyet. Dette var til Loke, den gamle norrøne lurendreier-guden. Han kjører nemlig rundt med et lass med lopper på denne tiden. Dessverre var lasset så tungt at sleden røk. Du skal vite at hvis du ikke hjelper ham med snøring da, så risikerer du at han heller hele lasset ut over deg.

Til den mørke siden av dagen hørte det også med at dette var en av dagene som heksene dro på fest til Bloksberg på(eller Blåkulla, eller Lyderhorn osv.) De unge heksene gikk det greit med, de red på kosteskaftene sine, men de som var gamle ville gjerne ha noe å kjøre med. Derfor var det lurt å ta hjulet av vogna di denne dagen. Dertil var det best å legge stål over dørene, i senga og hos dyra.

Dersom du forresten lurte på hvem i dine omgivelser som egentlig var hekser, gikk du fram på følgende måte: Ta et hønseegg som er lagt på skjærtorsdag. Blås ut innholdet og ta med egget i kirken. Kikker du så på menigheten gjennom hullene vil du få øye på hvem som er heks og hvem som ikke er det.

Etter denne litt nifse dagen, kom så Langfredag. Da skulle vi ha det riktig fælt! Enkelte steder var det vanlig å piske alle om morgenen. For eksempel i Danmark lot den tidligere hoffprest Anders Sørensen Vedel hver Langfredag sine barn komme inn til seg på studerkammeret. Her pisket han dem så de skulle få oppleve Kristi pine.

Ellers skulle man helst ikke spise før til kvelden, og arbeide forskrekkelig hardt. Til og med husdyra skulle faste denne dagen. Som en passende avslutning kunne man så på kvelden spise tre saltkaker uten vann til. Så kunne man bli delaktig i Kristi tørst når man utpå natta våkna med en uutholdelig trang til noe å drikke.

Endelig kom påskelørdag, og nå begynte endelig forberedelsene til den glade tida. Langt opp i protestantisk tid var det ennå alminnelig at presten kom og velsignet maten og såkornet til bøndene på denne dagen. Og på kvelden kom endelig den gode maten på bordet: Søt grøt og egg.

Påskedagen var helt og holdent en gledesfest. Det ble hevdet at det var mulig å se sola leke og danse av glede, bare du sto opp tidlig nok. Så måtte du tenne opp i ovnen med ni typer ved. I tillegg skulle du slenge på en treskje, en kost og gjerne noe krutt eller svovel. Dette var for å rense opp og beskytte huset for rovdyr og hekser. Denne røyken var til å begynne med uren. Derfor var det viktig å gå ut og se hvor den for hen. Drev den i samme retning som kirkeveien var dette et dårlig tegn.

Så var det tid for lek og moro. Du hadde selvfølgelig flere malte påskeegg som du enten hadde fått eller malt selv. Med dem kunne du leke ”trante påskeegg”: Trill eggene nedover en skråning, og det gjelder å få berørt eller knust så mange av de andres egg som mulig.

Det skulle egentlig ha vært skrevet en egen artikkel om påskeegg, så det som skrives her nå får bli kortfattet. Egget kan oppfattes som et symbol på det innestengte livet som bryter fram i glad frodighet og vil dermed reflektere både vårens mirakel og Kristi oppstandelse. Denne symbolikken går imidlertid ut over kristendommen i både tid og rom. Du vil for eksempel gjenfinne det hele i det Orfiske egg, som en slange kveiler seg tre og en halv gang rundt. (Orfismen var en gresk mysteriereligion). Kosmiske egg er også et vanlig symbol i flere afrikanske stammereligioner. (Listen kunne ha vært mye lengre).

Slik ble altså påskeuken feiret i riktig gamle dager. Det er mye interessant her, men det må vel innrømmes at det egentlig er nokså lite som kan overføres til et moderne religiøst liv slik det leves ut nå. Snart er det vel egentlig bare jul som blir feiret i store lag av befolkningen. Allikevel går det an å tenke litt over om det går an å feire påsken med et mer moderne innhold. Om man ikke er kristen, går det jo også an å feire denne tiden som en vårfest. Kanskje litt å tenke på?