onsdag 18. november 2009

Kali til hele folket

Kali til hele folket

Beskrivelse av Dama
Hun er den Skrekkelige med et skremmende oppsyn. Hun bør mediteres over med rufsete, ukjemma hår og et halsskjede av nylig avhogde menneskehoder. Hun har fire armer. I øvre venstre hånd holder Hun et sverd, som akkurat har fått blod på seg fra det avhogde hodet Hun holder i sin nedre, venstre hånd. Hennes øvre, høyre hånd er hevet, og viser gesten ”Frykt ikke, og Hennes nedre, høyre hånd viser gesten ”Jeg gir en gave.” Hun har blålig eller svart hud som glinser lik en mørk sky. Hun er fullstendig naken, og kroppen Hennes skinner av blod som Hun er smurt inn med fra et skjede med avhogde hoder som Hun bærer rundt halsen. Øredobbene Hennes består av barnelik. Tenna Hennes er fæle å se på, og Hun ser helt vill ut. Brystene Hennes er runde og fyldige, og Hun har på seg et belte bestående av avhogde hender. Det sikler blod ut av munnvikene Hennes, og det får ansiktet til å glinse. Hun utstøter fæle skrik, og lever på kremasjons stedene hvor Hun deler selskap med hylende sjakaler. Hun står på brystet til Shiva, som ser ut som et lik. Hun er sulten på et knull hvor Hun vil være på toppen med Mahakala under seg. Kali går omkring med et tilfreds uttrykk i ansiktet. Hun smiler.
Dhyana Mantra fra Kali Tantra

Kali for historikere.
Kali blir ikke nevnt i skriftelige kilder før ut på 6-700 tallet, og beskrives først i et sørindisk skrift fra Tamil Nadu. Noe senere fra nordøst i Bengal, Øst fra Orissa og vest fra Rajasthan. Det at Hun beskrives fra noenlunde samme tidsrom over et stort geografisk område, tyder på at Hennes kult har vært utbredt før det ble skrevet noe om den.

Hun forbindes ofte med de små lommene med urinnvånere som finnes i utkanten av hindu fellesskapet. For eksempel fortelles det at en gruppe med jegere og sankere i Vindhyafjellene ofra mennesker til Henne. Mahabharata beskriver Henne som en dødsgudinne med fullt ferdig ikonografi: Hun er svart med blodig munn, rufsete hår og lasso til å hente de døde med. Agni Purana hevder at Hun kan være kjekk å ha hvis du skulle trenge hjelp til å knuse, tråkke på, knekke og brenne fiendene dine. (Tenkte noen på lånekassa?)

I lang tid var Kali så uren at det var utenkelig å bygge et tempel for Henne innafor bymurene. Det var gjerne lavkastefolk og tyver som holdt seg til Henne.

I den noe senere Purana litteraturen blir Kali en manifestasjon av Gudinnas vrede. Hun skilles ut av Durga på slagmarken. En dag Shiva erter Parvati med at Hun er for mørk i huden, flyter mørket ut av Henne og blir til Kali. Da han forsøker å nekte Sita å dra i bryllup manifesterer Kali seg i ti former som omgir den forskrekkede Shiva i alle himmelretninger osv.

I takt med at tantrismen oppsto og utvikla seg i India, oppgraderes Kalis posisjon kraftig. Hun blir synonymt med hele universet som det er, og identifiseres som Brahman. Brahmas, Vishnus og Shivas domene er bare som en sølepytt å regne sammenligna med Kalis hav. Det blir tantrikerens oppgave å konfrontere og assimilere Henne som Hun er. Slik blir makrokosmos og mikrokosmos ett. Dette er heltens vei

På sytten- og attenhundretallet skjer en ny, revolusjonerende dreining i forståelsen av Henne i Bengal. En rekke mystikere begynner å tilbe Henne som hele verdens mor. Vi er Hennes barn, og Hun må lære seg å oppføre seg som den Mor Hun tross alt er.

Senere blir Kali et symbol for indisk nasjonalisme og frigjøring fra engelsk overherredømme. Inderne anbefales å bevæpne seg med bomber og sende de hvite asuraene til Yamas (dødsgudens) bolig. (Hadde ikke dette en merkelig moderne tone?

I moderne tid er det mange kvinner med feministiske oppfatning som opplever Kali som en frigjørende søster.

Kali for filosofer.
Kali og Shiva er universets to motsetninger. Kosmos er den energien som flyter mellom dem. Shiva er den som ser, det passive elementet. Kali er det som blir sett, det aktive prinsippet, universets dansende energi.

Det er derfor Hun står på Shiva. Han er den grunnen Hun manifesterer seg ut av. Et ordspill forklarer dette. Det er nemlig slik at alle bokstavene i sanskrit ender på –a: Ga, na, da osv. Skal a-en strykes eller forandres, må dette angis med et vokaltegn. Tar man vokaltegnet bort fra i-en i Shiva, blir ordet Shava: Lik. Ergo: Uten Kali blir Shiva et lik (Shava).
Om halsen bærer Kali et kjede med 52 hoder. Dette er antallet bokstaver i sanskrit alfabetet. Disse er del av et stort korrespondanse system på linje med det hebraiske alfabetet. Hodene kan dermed representere alle livets elementer og de kombinasjonene som de inngår i.

Kali har nesten alltid tunga ut av kjeften. Det representerer en holdning som tar inn i seg alle livets smaker uten å avvise noe. Det er litt frekt også, ikke sant, en holdning som ikke nøler med å sprenge alle sosiale normer for hva som er akseptabel oppførsel. Guddommelig og ekstatisk drukkenskap.

Den høyre sida Hennes står for verdens ernæring og opprettholdelse. Vi behøver ikke å frykte noe. Alt er bare en serie forvandlingsformer. Døden også! Dette er Kalis gave. Frigjøring gjennom total akseptasjon av livet som det er. Vi har ingenting å skamme oss over heller.

Den venstre sida Hennes er Ødeleggeren. Kali kan tolkes som en hunkjønnsform av Kala: Tid. Med sverdet sitt hogger Hun evigheten opp i små tidsbiter. Det hele ender med total ødeleggelse. Universet reduseres til sin pralaya tilstand, den kosmiske hvile mellom den aktive utfoldelse. Dette tilsvarer prosessen yogien går inn i under samadhi uten støtte, total oppgåen i Selvet (Atman, den delen i oss som er ett med Brahman.)

Gjennom total akseptasjon av livet slik som det er, oppnår tantrikeren total frigjøring ved å konfrontere og assimilere Kali.

Kali for barn.
I Bengal, delstaten oppe i nordøst enden av India, blir det på 17- og 18-hundre tallet gjennomført en religiøs metamorfose som savner sidestykke i verdens religionshistorie. Flere bhaktier, tilbedere av Kali, tar på seg å temme den skremmende Gudinna. Så gjør man så:

Vi lever i en gal verden, ikke sant. Skal du tenke deg Henne som mor, kan du regne med at Hun er passe gal. Verden er en slagmark, og rundt omkring på den raver Kali, drukken av blodtørst, sanseløst, ekstatisk beruset.

Da er det noen som roper opp til Henne nede fra bakken: ”Hei, Du er mora mi, ikke sant? Nå må Du se å ta ansvaret for det lille barnet Ditt.” Og utrolig nok, Hun bøyer Seg ned, løfter barnet opp og legger det til sitt bryst.

Vi får heller se det inn i øynene. Kali ikke er ikke noen særlig god Mor. Hadde Hun hatt adresse her i Norge, er det svært sannsynelig at barnevernet hadde grepet inn. Sånt gjør de heldigvis ikke i India, og poenget er jo også at det er den eneste Mora vi har, tross alt. Slik er verden.

Det fortelles at Ramakrishna, en av de mest kjente Kalitilbederne på slutten av sitt liv fikk strupekreft. Da det var kjent at han hadde helbredende evner, ble han bedt om å be Kali om å gjøre ham frisk. Ramakrishna syntes dette var vanskelig å spørre om, men i en visjon av Henne sa han: ”Mor, jeg får ikke i meg mat lenger.” Hun svarte: ”Hva sier du? Jeg som ernærer deg gjennom tusener av munner. ” Da ble Ramakrishna beskjemmet og spurte ikke mer.

Feiringen av Kali i Bengal er en av de mest populære festene i det rituelle årsløpet. Der er det vanlig å se statuer av Dakshina Kali i alle tenkelige størrelser. Hun står der i all sin velde med blodig sverd og ukjemmet hår, men forran sitter Ramakrishna og Sarada Devi, kona hans. Kali holder handa over dem, for Hun beskytter barna sine.

Kali til alle anledninger.
Det burde skrives om Kali for terrorister! (Nasjonalister og feminister har jeg jo allerede skrevet om.) Det sto følgende om verket til en selvmordsbomber for en tid tilbake: ”Det så ut som en slagmark.” Nettopp! Kali for jungianere, for ikke å snakke om Freudianere. (Ops: Der er de på døra alt.) Jeg har så vidt vært inne på Kali for soialarbeidere. (De har planer om å gripe inn så raskt som mulig.) Det finnes en Kali for Vestlandet beskrevet i boka Kalis sang av Ingar Knudtsen. På et vedlagt kart ser det ut til at Hun befinner seg på ei øy utafor Ålesund. Kali for gothere sier seg sjøl, men hva med Kali for husmødre? En ting er sikkert; Kali er den garanterte partystopper. Kali passer for enhver anledning som er annerledes og eksotisk, og litt, ekkelt liksom. Kali som barnepasser er allerede påvist: La de små barn komme til Meg. (Jeg henger dem opp i ørene).

Her er i det hele tatt mye upløyd mark. Det er altså bare å trå til, kjære leser. Alle bidrag mottas med takk. Det er i det hele tatt svært morsomt å tenke på Kali. Det er Dama si som elsker å danse og le. Hører jeg en rungende latter som kommer nærmere og nærmere?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar