Hvordan jeg ble Gudinnetilbeder

vordan jeg ble Gudinnetilbeder.

Jeg har blitt bedt rett ut om å redegjøre for almuen hva som gjør at jeg i de siste tyve år eller så har oppfatta meg selv som Gudinnetilbeder. Må vel bare si det som det er at det faller meg ikke så lett å være personlig med privatlivet mitt så langt ute i det offentlige. Allikevel har jeg altså blitt forsikra om at dette kan ha mer enn privat interesse, så her kommer det altså i alle tilfeller.

Denne skålen begynner vinteren 1984. Jeg var på min første reise i India, og var kommet ut i et halvørkenområde i Rajasthan hvor den idylliske småbyen Pushkar lå. For dere som ikke har vært i India kan jeg opplyse at å reise i dette landet lett kan få en intens karakter: Masse folk overalt, støv, lukter, det er kort sagt lett å bli utslitt. Det gjelder derfor å porsjonere ut et visst antall med lommer av idyll, steder hvor det er mulig å slappe litt av etter diverse opplevelser. Pushkar er et slikt sted. Her er det vakkert og rolig, med en passende avlappet og hellig atmosfære.

Byen er etter sigende det eneste stedet hvor Brahma har et tempel viet til seg. Denne guden, som engang var en av de tre viktigste gudene (sammen med Shiva og Vishnu), har nemlig over tid tapt kraftig terreng fordi han var så dum å legge seg ut med Gudinna i form av Savitri. Det var det vanlige: Han hadde vært utro igjen. Gamle far Brahma er nemlig en notorisk kåting og horebukk, som i sin tid gjorde skandale ved å sette barn på sin egen datter. Denne gangen hadde han imidlertid kommet i et dilemma. Han skulle utføre et viktig rituale på riktig astrologisk tid, men ritualet krevde at kona var til stede, og Hun var selvfølgelig ute og reiste. Brahma så derfor ingen annen råd enn å gifte seg med legemliggjørelsen av Gayatri bønnen som brahminene ber hver morgen. (Den har fem ledd, og Gayatri har følgelig fem hoder) Da Savitri etter en tid kom tilbake og oppdaget at Brahma hadde fått seg en kone til uten å ha bedt Henne om lov, ble Hun sint. Hun flytta sporenstreks opp på et fjell i nærheten, etter først å ha forbanna Brahma. I framtida skulle tilbedelsen av Brahma skrumpe inn, og tilslutt skulle det bare finnes et eneste tempel i hele India, som var viet spesielt til ham. Dette har altså holdt stikk. Skal du tilbe Brahma spesielt, er det Pushkar du må dra til.

Savitri er her ennå Hun. På toppen av et lite fjell utafor Pushkar står det fremdeles et tempel viet til Henne. Jeg dro opp for å se Henne, og jeg må si at dette er en av de vakreste Gudinnene jeg fikk se i India, utført som Hun er i marmor med store vakre øyne. At noen kunne tenke seg å være utro mot Henne da. Presten som hadde ansvaret for tempelet viste seg å være en hyggelig fyr som snakka godt engelsk, og vi kom snart i prat. Her møtte jeg et menneske som var like begeistra for indisk mytologi som jeg. Etter å ha diskutert med ham en tre dagers tid, sier han plutselig følgende til meg: Du er Gudinnetilbeder, og jeg skal innvie deg til Tara. Dette slo meg som både interessant og eksotisk, så det takka jeg ja til.

Jeg fikk beskjed om å dra ned til Pushkar igjen og kjøpe en mala (bønnekjede til å be mantraer med med 108 perler) av en bestemt tresort. Da jeg kom tilbake, ble dette innviet, og jeg fikk beskjed om å holde i den ene enden av en tråd. Han holdt i den andre, og jeg ble innlemmet i den gururekken presten sto inne i. Jeg fikk så utdelt et mantra, med beskjed om å si dette tre millioner ganger, sammen med et yantra som jeg skulle meditere over. Siden skulle jeg jobbe med hatha yoga en periode, for så til slutt å jobbe med seksuelle ritualer. (But only with your wife!) Jeg ble også tipset på en bestemt Tantra og Purana som det kunne gavne meg å lese. (Kularnava Tantra og Devi Bhagavata Purana) Da vi til slutt skulle skilles sa han følgende til meg: ”Remember to worship every woman as a manifestation of the divine.” (Det har jeg etter fattig evne forsøkt på siden, ikke lett alltid. For eksempel så jeg ei gammel surt utseende hurpe, sikkert kristelig, sitte og vente i en bil her om dagen, og tenkte ved meg selv: ”Herre gud(inne), skal dette være en manifestasjon av det guddommelige? Ikke lett alltid, nei.)

Jeg prøvde faktisk å følge disse anvisningene en tid, og det gikk også: Så lenge jeg var i India. Men da jeg kom tilbake til Norge opplevde jeg ikke dette som naturlig å drive med. Det ble for indisk liksom. Allikevel var det klart at dette ritualet hadde satt noe i gang med meg, selv om i utgangspunktet opplevde det som temmelig banalt, til og med litt idiotisk. Det hadde gått opp for meg at jeg var Gudinnetilbeder. Det ble av denne grunn viktig for meg å finne noen som jeg kunne dele denne opplevelsen med. Dessverre viste det seg snart at det slett ikke var så lett å finne noen som forsto hva dette dreide seg om.

På denne tiden bodde jeg i Oslo, og hit kom det altså ei dame som kalte seg for Starhawk for å holde foredrag og kurs. Her møtte jeg endelig noe jeg kjente meg igjen i, og folk også. Faktisk bare damer. I utgangspunktet forundret dette meg noe. I den tantriske tradisjonen som min ”guru” sto inne i ville det være naturlig å jobbe med polaritet. Ei Dame burde tilbe Shiva eller et lignende maskulint prinsipp. Dette for å komplettere helheten, og forene alle motsetninger i seg. Det var med en gang klart at Kvinnene tilba Gudinna av andre grunner enn jeg. Jeg forsto at mange Kvinner har et dårlig selvbilde, og at det kan oppleves som enormt helende å endelig kunne oppleve sitt innerste vesen som guddommelig. Særlig i det norske samfunnet, hvor det religiøse opplevelsesfeltet er nærmest totalt maskulinisert. Her finnes jo ikke et eneste feminint forbilde!

Endelig hadde jeg altså funnet meningsfeller. Vel tilbake i Bergen var jeg med på å starte en feministisk orientert Gudinnegruppe. Som medlem var jeg eneste mann. I utgangspunktet en strålende opplevelse. Jeg følte meg som plomma i egget. Slukte alt jeg kom over av Gudinneorientert feministisk litteratur. (Forfattere som Merlin Stone, Riane Eisler, Starhawk, Marija Gimbuttas, Carol Christ osv.) Imidlertid gikk det etter hvert opp for meg at det er annerledes for en mann å være Gudinnetilbeder enn en Kvinne. For meg var opplevelsen av Gudinna essensielt sett et møte med Den Andre, og ikke erkjennelsen av mitt innerste jeg.

Det er her nødvendig å komme med en innskytende digresjon. Denne skålen begynte nemlig slett ikke hvor jeg sa den gjorde. Alle sanne historier er jo uendelige: Uten begynnelse og uten ende. Samme hvor du begynner er det alltid noe som går forut og som også hører til historien! Her er noen av mine momenter.

• I riktig gamle dager, i de intense syttiåra da jeg koste meg med omfattende LSD eksperimenter, hadde jeg følgende visjon: Jeg kom inn i en katedral. Oppe ved alteret satt gud fader i all sin glitrende lysprakt. Men jeg gikk ikke fram til ham. I stedet gikk jeg inn en buegang til venstre og ned en bratt vindeltrapp. Inn en dør og jeg befant meg i et stort, ovalt rom. Her lå det en naken kvinne lenket til golvet. Jeg visste at det var Hora Babylon. Det rant menstruasjonsblod ut av fitta Hennes. Det var vanskelig å se Henne i øynene, for det ga meg lyst til å steine Henne. På et merkelig vis både fryktet Hun det og ville det. Det var både noe lokkende og dypt perverst med hele manifestasjonen. Et møte med noe jeg både foraktet og ble tiltrukket av. Jeg gjorde det eneste jeg kunne: Satte Henne fri, vel vitende at dette kunne få katastrofale følger. Senere traff jeg Henne oppe i sommerdagen, dansende ute i skogen. Hun ga meg et raskt kyss før Hun danset videre. Det ble en fast meditasjon i en periode for meg å gå inn i dette rommet og sette Henne fri, gang på gang.
• En ny visjon noen år senere på et yoga kurs: Dypt inne i meg får jeg se en gråhåra Kvinne bak mange slør. Hun gjør en bevegelse med den ene hånden som jeg vet t har enorme konsekvenser for hele verden. Igjen en opplevelse av å se noe som kan være farlig.
• Rett før jeg reiste til India, en drøm: Jeg var på en utstilling. Fikk vite at bak dette glassmonteret hadde det sitti en berømt Kali tilbeder. Da glasset forran hadde knust, stakk jeg handa inn dit for å kjenne på energiene. De var både urovekkende og kraftfulle. Skremmende egentlig, men igjen merkelig lokkende. Det ble til at jeg krøp inn selv og ble sittende der, i mange år. Den nye Kalitilbederen. (Det er i det hele tatt merkelig hvordan store forandringer i ens liv, klart og tydelig blir vist på forhånd i ens drømmer.)

Det var altså ikke helt uventa å få vite at jeg var en Gudinnetilbeder på den turen i India. Snarere en aha-opplevelse. Det var kanskje pussig at dette ikke hadde gått opp for meg før, men det var på et vis nødvendig at noen utenfra måtte initiere dette. Muligens er dette regelen for mannlige Gudinnetilbedere. Fant bl.a. et innlegg på Verdensveven som hevda at det var felles for alle menn han hadde snakka med at Gudinna måtte komme til de utenfra. Igjen kanskje fordi dette representerer det store møtet med Den Andre, og ikke vårt innerste jeg.

Jeg var altså nå vel plassert i en feministisk orientert Gudinnegruppe. Dessverre ble det etter hvert vanskelig for meg å fungere her. Det var jo her klart hvem som hadde skylda for alt som var galt i verden. Du gjetta riktig: Patriarkatet!!! Riktignok ble det gjort klart at mennene lider like mye som Kvinnene under dets undertrykkende regime, men allikevel ble det etter hvert naturlig å utvikle en litt unnskyldende holdning over at jeg ikke selv var Kvinne. Jeg kunne jo være OK allikevel, hø hø. Jeg var egentlig blitt moden til å gjøre noe annet.

Sjansen bød seg da jeg traff på en representant for OTO, organisasjonen til det okkulte geniet og rabagasten Aleister Crowley. Vedkommende hadde til og med samme musikksmaken som meg! Så saken var klar: Jeg ble med. Det ble lett å skifte beite, særlig etter at jeg hadde demonstrert det strålende Star Ruby ritualet for kvinnegruppa. (Det ble likt så dårlig at jeg ble mer eller mindre kasta ut). Exeunct feministisk Gudinnegruppe, men ikke før jeg hadde hatt følgende visjon:
• Møtte Visdomsgudinna Sophia, som jeg ba meddele seg Sin visdom. Det eneste Hun var interessert i var å le og danse.

I OTO traff jeg meningsfeller av begge kjønn, og behøvde ikke å være pinlig berørt over å være mann lenger. Så fikk jeg en dag høre at det var en gjeng her som holdt på å starte en Wicca-gruppe. Det var ingen tvil: Dette måtte jeg være med på. Da Vivienne Crowley kom fra England sammen med mannen sin, ble jeg innvidd, bl.a. sammen med Vigdis Danielsen. Hvor lenge er det siden da? 13-14 år kanskje. Siden har jeg hengt med på mitt vis, av og til i teten, andre ganger halt med etter håra. Av og til har jeg blitt puffa, av og til har jeg strevd meg av gårde på egen maskin. Men Gudinnetilbeder er det jeg er og blir (tydeligvis).

Til slutt vil jeg si litt om hvordan det oppleves å ha hatt et mangeårig forhold til Gudinna. Som før nevnt opplever jeg at det er annerledes å være Gudinnetilbeder som mann enn som kvinne. For meg er Gudinna utenfor meg selv. Hun er det store Duet. En personifisert opplevelse av verden omkring meg. Jeg krabber daglig rundt i Hennes mysterier.

En annen grunnleggende opplevelse jeg har i møte med Henne er å bli totalt akseptert med alt jeg er på både godt og ondt. Gudinna er den store Mor som føder all eksistens, og Hun aksepterer alle sine barn betingelsesløst. Det gjelder alt fra guddommelige vesener til dyr og planter, demoner og mennesker. Til sammenligning kan det oppleves at Jesus tilgir, men han aksepterer ikke. Derfor blir kristenfolket alltid hengende igjen i en grunnleggende opplevelse av skyld. Dette å bli totalt akseptert er en fantastisk befriende opplevelse, og jeg ble et mye gladere menneske av det. Hun er tilstede i alle mine gledesytringer, men ikke så mye i min sorg egentlig, for vekten av meg selv må jeg bære selv. Et dilemma med å være Gudinnetilbeder kan oppleves innenfor det moralske feltet. Siden Gudinna aksepterer alt, er Hun også fullstendig amoralsk. Hun tar alle under Sine vinger, enten det er helgener eller mordere, for Hun skiller ikke slik. Det moralske blir dermed helt og holdent mitt eget anliggende: Gjør hva du vil osv.

Et annet dilemma jeg har er at jeg treffer svært få andre mannlige Gudinnetilbedere. Hvis du er der ute og leser denne artikkelen, så ta gjerne kontakt. Og skriv gjerne noe i leserspalta.